Sofakrok og gult

I sofakroken er det for tiden en del innslag av gult, i småting, puter og strikketøy. 

Jeg pleier å si at gult er min favorittfarge. Det er en herlig glad farge, men den er vanskelig å dosere, det blir fort for mye.



God helg til alle!

Stekeovnsskrubb

Stekeovnen har i lang tid trengt en vask, en skikkelig grundig vask. For hver bruk ble den verre og verre og lett vask hadde ingen virkning.

Her er ovnen etter flere forsøk med diverse vaskemidler og ovnsrens.
 Ikke særlig virkningsfullt!

Til slutt prøvde jeg stålull, skikkelig god gammeldags stålull.

Det gjorde susen:)
Sprayet på Zalo både i kammeret og på glassdøren og skrubbet ivei med stålullen.
Flekkene forsvant en etter en så (forholdsvis) lett som bare det.
Og det ser ut som både metalloverflater og glass har tålt behandlingen. 

Her har jeg fått av en del, men mye gjenstår. Det har alltid irritert meg at det er så kronglete å komme til for å vaske i stekeovner med grillelementer og brettkonsoller. 

Grillen fikk jeg ikke gjort noe med, den satt fast, 

men jammen fant jeg ut at brettkonsollene bare var å nappe ut. 

Måtte flire litt av meg selv: Ja, ja, bedre sent enn aldri:)

Endelig ren ovn. 

Spisestue skippertak

Det skjer hvert år. Etter at vi er ferdige med ferie og er i gang med skole og jobb igjen. 

Huset neglisjeres og hele stuen blir et drop-off-sted for alt mellom himmel og jord.
Så nå måtte det et skippertak til for å gjøre det litt trivelig igjen!

Jeg ryddet bord og spisebenk for alt rot, så det ihvertfall for en stakket stund var ryddig og luftig og ganske trivelig. Putene fra sofakroken ble flyttet over til spisebenken, jeg har ikke lyst å gi slipp på de fine lyse fargene ennå. 

Ved siden av terrassen har vi plantet en vivendel, den står der og strekker sine lange armer ut og og om kveldene anger sin nydelige duft 

(nå er ikke"anger sin nydelige duft" et språk jeg bruker til vanlig, men denne planten lukter ikke godt, den dufter nydelig:).

Men det blir lite tid å sitte utendørs med vivendelen for tiden, både på grunn av tiden og været, så inn kom en gren vivendel. 

Den dufter nydelig inne også:)

På bordet står også en liten Anne Black-vase, like fin med blomster som uten. 

Den hjerteformede steinen ved siden av er tatt med fra en vik i Varangerfjorden i Finnmark.  

Den svart-hvite prikkete puten er laget av et gniehåndkle fra Bruka Design. Liker så godt at prikkene er ujevne i formen. Men synd at fargen falmet veldig i første vask:(

Kalenderen på veggen viser ennå august, det er min datter som har laget det stilige 

collage-eplet som pryder siden.

Nå får jeg skynde meg å bla om til september før også denne måneden er over. 

Urtehage

 

I år har vi anlagt urtehage - i en urne på terrassen. Kjøpte fire forskjellige urter på potte i matbutikken og satte dem i jord. Her er persille, timian, gressløk og basilikum. Var litt usikker på hvordan de ville klare seg, men alle har rotet seg og ser ut til å trives. Persillen er spist ned flere ganger, men kommer stadig tilbake med friske skudd.

 

Herlig å bare kunne gå rett ut å hente urter når man trenger til matlagingen.  

 

Det er ikke så mange stilker basilikum igjen, for de første stilkene jeg tok klippet jeg helt ned. I stedet skal man klippe så det er et skudd igjen på stilken i jorden, da fortsetter den å gro nye blader.

For å ha litt til resten av året klipper jeg opp og fryser både persille og gressløk. Det blir litt mykt etter frysing, men den gode smaken er der. Kjempegodt å bruke i sauser og supper.

 

 

 

Til veggen

 

 

Vårt lokale bibliotek har fra tid til annen magasin- og boksalg. Min boksamling er egentlig mer enn stor nok, både med tanke på hylleplass og at jeg faktisk ikke leser så mye bøker for tiden. Så det jeg var ute etter på boksalget var bøker ikke så mye for ordenes skyld som for forsider og illustrasjoner.

 

 

 Falt helt for denne herlige forsiden til en diktsamling fra syttitallet. Kommer den til gjøre seg godt på veggen, mon?

 

 

 

Herlige late sommerdager

 

 

 

 

Nå som ferien for det meste er unnagjort og det er tilbake til det travle hverdagsliv, er det jeg husker herlige late sommerdager.

 

- for tobeinte som for firbeinte.

 

Stuepike

Ja, jeg er stuepike. Uansett årstid.

Mye av husets aktiviteter foregår her. Og det er her familien samles.

Det er ikke til å unngå at en del av høstens lange kvelder kommer til å tilbringes i stuens sofakrok, med et pledd  å lune seg under, noe varmt i koppen og muligens et håndarbeid i fanget.

Sofaputer i duse pasteller, ensfargete eller prikkete. De ligger fint i sofakroken nå, men er til for å brukes; krølles, klemmes, brettes eller stables; under hodet, bak ryggen, i fanget, foran øynene (ved ekstra skumle filmer). 

  

Paraplyplante - i mitt barndomshjem var det alltid en slik plante, også denne avleggeren kommer derfra. 

Planten kalles også Misjonærplante; det var visstnok en norsk misjonær som først tok med en avlegger fra Asia, planten ble populær og spredt fra avlegger til avlegger over hele Skandinavia.  

Disse bildene er mitt bidrag til august-utfordringen i Norske interiørblogger. Se alle bidragene her.
    

Redigert: Rufusen vår har i hvert fall funnet seg godt til rette blant puter og pledd.