Den høyreiste solgule gjerdesolhatt er en skikkelig velvillig sommerblomst i hagen vår.
Og det er jeg såå takknemlig for.
De fleste blomster jeg har prøvd i hagen har takket for seg ganske fort. Noe av grunnen er nok dårlige vekstvilkår, men mest skyld har vel en ukyndig ugrassluker (jeg er ikke så ivrig til å luke så når jeg først gjør det skal det tydeligvis gjøres grundig:)
Uansett, gjerdesolhatten har fått stå i fred og vokst og blomstret, og blitt til en stor tue i løpet av årene. Der den står nå tyner den nesten duftskjersminen og floxen som står ved siden av.
Til neste vår får jeg huske at tuen kan tynnes ganske kraftig ned.
Og det er jeg såå takknemlig for.
De fleste blomster jeg har prøvd i hagen har takket for seg ganske fort. Noe av grunnen er nok dårlige vekstvilkår, men mest skyld har vel en ukyndig ugrassluker (jeg er ikke så ivrig til å luke så når jeg først gjør det skal det tydeligvis gjøres grundig:)
Uansett, gjerdesolhatten har fått stå i fred og vokst og blomstret, og blitt til en stor tue i løpet av årene. Der den står nå tyner den nesten duftskjersminen og floxen som står ved siden av.
Til neste vår får jeg huske at tuen kan tynnes ganske kraftig ned.
De gule blomstene har fått pynte og friske opp både ute og inne i nesten to måneder nå.
Solhattene er fin utsikt fra stuevinduene. Dette bildet er tatt fra inne i stuen en sur tidlig høstdag. Her har tuen blomstret en stund og blitt herjet litt med av både vind og regn.
I år har blomstene fått et gjerde å lene seg til også,
så tilnavnet kyss meg over gjerdet passer riktig så godt:)
No comments:
Post a Comment