Urtehage

 

I år har vi anlagt urtehage - i en urne på terrassen. Kjøpte fire forskjellige urter på potte i matbutikken og satte dem i jord. Her er persille, timian, gressløk og basilikum. Var litt usikker på hvordan de ville klare seg, men alle har rotet seg og ser ut til å trives. Persillen er spist ned flere ganger, men kommer stadig tilbake med friske skudd.

 

Herlig å bare kunne gå rett ut å hente urter når man trenger til matlagingen.  

 

Det er ikke så mange stilker basilikum igjen, for de første stilkene jeg tok klippet jeg helt ned. I stedet skal man klippe så det er et skudd igjen på stilken i jorden, da fortsetter den å gro nye blader.

For å ha litt til resten av året klipper jeg opp og fryser både persille og gressløk. Det blir litt mykt etter frysing, men den gode smaken er der. Kjempegodt å bruke i sauser og supper.

 

 

 

Til veggen

 

 

Vårt lokale bibliotek har fra tid til annen magasin- og boksalg. Min boksamling er egentlig mer enn stor nok, både med tanke på hylleplass og at jeg faktisk ikke leser så mye bøker for tiden. Så det jeg var ute etter på boksalget var bøker ikke så mye for ordenes skyld som for forsider og illustrasjoner.

 

 

 Falt helt for denne herlige forsiden til en diktsamling fra syttitallet. Kommer den til gjøre seg godt på veggen, mon?

 

 

 

Herlige late sommerdager

 

 

 

 

Nå som ferien for det meste er unnagjort og det er tilbake til det travle hverdagsliv, er det jeg husker herlige late sommerdager.

 

- for tobeinte som for firbeinte.

 

Stuepike

Ja, jeg er stuepike. Uansett årstid.

Mye av husets aktiviteter foregår her. Og det er her familien samles.

Det er ikke til å unngå at en del av høstens lange kvelder kommer til å tilbringes i stuens sofakrok, med et pledd  å lune seg under, noe varmt i koppen og muligens et håndarbeid i fanget.

Sofaputer i duse pasteller, ensfargete eller prikkete. De ligger fint i sofakroken nå, men er til for å brukes; krølles, klemmes, brettes eller stables; under hodet, bak ryggen, i fanget, foran øynene (ved ekstra skumle filmer). 

  

Paraplyplante - i mitt barndomshjem var det alltid en slik plante, også denne avleggeren kommer derfra. 

Planten kalles også Misjonærplante; det var visstnok en norsk misjonær som først tok med en avlegger fra Asia, planten ble populær og spredt fra avlegger til avlegger over hele Skandinavia.  

Disse bildene er mitt bidrag til august-utfordringen i Norske interiørblogger. Se alle bidragene her.
    

Redigert: Rufusen vår har i hvert fall funnet seg godt til rette blant puter og pledd.